Holdbarhet

Den reneste kWh er den som aldri behøver å produseres

Det er som kjent ikke bare produksjonen av en armatur som påvirker utslippet av CO2. I sin 20-årige levetid beregnes produktet å bli brukt i 50 000 timer (i henhold til Energidirektivet lyser belysningen i et kontor 2 500 t/år og vi regner med 20 års bruk), og nå kommer vi til det interessante, for her kommer energiforbruket inn, og det er direkte knyttet til utslippene av CO2.

Hvis vi antar at vi bruker en armatur uten styring med en virkningsgrad på 70 %, vil armaturen i løpet av sine 20 år bruke 2 469 kWh, hvilket med vesteuropeisk energimiks er 1 272 kg CO2 (i henhold til EU 27 tilsvarer 1 kWh 0,515 kg CO2). Hvis vi i stedet bruker en armatur med en høyere virkningsgrad (90 %), vil vi redusere energiforbruket til 1 976 kWh og utslippene til 1 017 kg CO2.

I begge tilfeller kan vi redusere forbruk og utslipp med 57 % hvis vi bruker e-Sense-armaturer med dags-, konstantlys- og nærværsstyring. Armaturene kan selvfølgelig også styres i større systemer, det viktige for miljøet er at man styrer dem!

Klimagasser er ikke bare karbondioksid

Som klimagasser regner man karbondioksid, metan, dinitrogenoksid (lystgass) og fluorforbindelser. De har alle ulik oppholdstid i atmosfæren og har ulik "effekt" som klimagasser. Karbondioksid, CO2, regnes som den største trusselen, ikke fordi den er sterkest, men fordi den er så vanlig. Karbondioksid dannes ved all forbrenning, ikke bare ved forbrenning av fossilt brensel (olje, kull, gass). Ved forbrenning av biobrensel regner man med at tilsvarende mengde karbondioksid som dannes ved forbrenningen bindes i organismene som får plass til å erstatte det som er forbrent. Forbrenningene av fossilt brensel regnes altså blant de store truslene.

Vanndamp (H2O)

- Ansvarlig for om lag 2/3 av den naturlige drivhuseffekten.
- Fanger varme som planeten utstråler og sender den videre i alle retninger.
- En del av den hydrologiske syklusen.
- Menneskelige aktiviteter tilfører ikke vanndamp i atmosfæren.
- Varm luft kan holde på mer H2O, så stigende temperaturer intensiverer klimaendringen.

Karbondioksid (CO2)

- Mest problematisk ettersom den forekommer i så store mengder.
- Står for ca. 70 % av utslippene (80 % i industrialiserte land).
- Bindes i planter og frigjøres under forbrenning, eller nedbryting med tilgang til oksygen.
- Bruken av fossilt brensel frigir karbondioksid som en gang var bundet i planten.

Dinitrogenoksid (N2O)

- Svarer for 4 - 6 % av den utvidede drivhuseffekten (ca. 6 % i industrilandene).
- Menneskepåvirkede kilder inkluderer gjødsel, forbrenning av fossilt brensel og industriell kjemisk produksjon.
- Slippes naturlig ut av hav og regnskoger samt av bakterier i jorden.
- 310 ganger mer effektivt enn CO2 når det gjelder varmeabsorpsjon.

Metan (CH4)

- Står for 20 % av den utvidede drivhuseffekten.
- Forårsakes hovedsakelig av formulding (dvs. nedbryting uten oksygen).
- Utslipp forårsaket av mennesker svarer for en majoritet (risdyrking, avfallsdeponier, husdyrhold).
- Naturlige kilder til metan omfatter våtmarker, termitter og hav.
- 21 ganger mer effektivt enn CO2 når det gjelder varmeabsorpsjon.

Fluorforbindelser

- 1,5 % av klimagassutslipp fra industrialiserte land.
- Kan holde seg i atmosfæren i tusener av år. Forekommer ikke naturlig.
- Brukes i kjøleanlegg, innenfor den elektroniske industrien og slippes ut ved aluminiumsproduksjon.
- Klorfluorkarboner (KFK) reduserer også ozonlaget.
- Begynte å bli tatt ut av bruk etter Montrealprotokollen i 1987.
- Inntil 22 000 ganger mer effektive enn CO2 til varmeabsorpsjon.