Energidirektivet

Direktivet er utarbeidet for å fremme forbedringer vedrørende energiytelse, samtidig som man skal ta hensyn til lokale forhold. Sør-Europa har jo ikke samme forhold som Nord-Norge. Direktivet skal effektivisere energiforbruket i Europa som en del av EUs tiltak for å oppfylle Kyotoprotokollen om reduserte drivhusgasser.

EU-direktivet innebærer at “alle” hus skal deklareres med henblikk på energiforbruk og trer i kraft 4. januar 2006. Man regner med en implementeringstid framtil 2009 i påvente av at det bl.a skal utdannes sakkyndige kontrollører. Direktivet stipulerer at berørte bygninger vil bli klassifisert og at det skal tas hensyn til alle energityper, dagslys, ventilasjon m.m.

Energideklarasjon av bygninger

Ifølge utvalgets forslag skal alle eiere av bygninger være forpliktet til å opprette en energideklarasjon når et bygg skal oppføres, selges, leies ut eller overdras. En slik deklarasjon gjelder i ti år og skal opprettes av sertifiserte energieksperter som bygningseieren engasjerer. Deklarasjonen skal inneholde opplysninger om energiforbruk, referanseverdier og anbefalinger for hvordan bygningens energiforbruk kan effektiviseres.

I direktivets vedlegg angis det hvilke faktorer som skal tas med i beregningen, og under punkt 1e står det følgende: “Innebygde belysningsinstallasjoner (hovedsakelig den sektor som ikke er ment til boligformål)”.

Bygningers energiytelse

Hensikten er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i EU og på den måten redusere utslipp av klimapåvirkende gasser, slik Kyotoavtalen sier. Energimerkingen er bare en del av det som direktivet påbyr, men det er den delen som vil påvirke huseieren mest.

I direktivets vedlegg angis det at man skal regne med positiv påvirkning av ulike slag. Disse skal tas med i beregningen i de tilfeller det kan tillempes. Den positive påvirkningen man tenker på når det gjelder belysningen, er tilskuddet fra det naturlige lyset.

Man kan altså ikke bare regne energibruk, det skal også tas hensyn til uteklima, lokale forhold samt til krav til inneklima (f.eks. EN 12464-1) og kostnadseffektivitet. Energimerkingen vil trolig påvirke leietakeren i valget mellom ulike lokaler. En merking som påviser at de lokaler man leier er energigjerrige, skaper en høyere verdi. Hvem vil leie et lokale merket med dårlig energiytelse, spesielt hvis man har en avtale om leie som ikke omfatter oppvarming og kaldtvann og selv må stå for oppvarmingskostnadene for lokalene?

Unntak

Medlemsstatene kan selv beslutte å unnta bygninger med offisiell beskyttelse som del av et utvalgt miljø. De kan også unntas på grunn av deres særskilte arkitektoniske eller historiske verdi dersom kravene ville medføre uakseptable forandringer av deres særtrekk eller utseende. Unntak kan også gjøres for kirker eller andre bygninger som brukes til religiøs virksomhet.

Andre bygninger som ikke omfattes er provisoriske bygninger (ment til å brukes i to år eller mindre), industrier, verksteder og driftsbygninger i landbruket med lavt energibehov som ikke er ment som boliger og som brukes innen en sektor som omfattes av en nasjonal sektoravtale om energiytelse. Små frittstående bygninger < 50kvm og hytter er åunntatt.

EG-direktiv og standarder

Et EU-direktiv er med henblikk på det resultat som skal oppnås bindende for hver medlemsstat det er rettet mot, men medlemsstaten får selv bestemme form og fremgangsmåte for gjennomføringen. Generelt kan man si at et direktiv omtaler hva som skal gjøres. Hvordan det skal gjøres omtales i felles standarder som utarbeides av de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, Cenelec og ETSI.